Kartet viser stedene vi har besoekt her i Equador.Har skrevet inn eller streket under med roed strek.
lørdag 27. februar 2010
Kart Equador
Kartet viser stedene vi har besoekt her i Equador.Har skrevet inn eller streket under med roed strek.
Baños
To dager i Baños.
Fint sted, like under vulkanen Tingurahua som er aktiv naa, - et stort roykutslipp igaar ettermiddag. - Stedet har flott klima - konstant litt over 20 gr, men vulkanen ligger for det meste gjemt i skyer.
Foerste dagen brukte vi til aa gjore det man gjoer i Baños, nemlig bade(bañar). Vi startet dagen med dampbad paa hotellet. 5 min varm damp sittende inne i en "boks" med hodet opp av et hull. Saa kaldt vann med haandkle i et spes moenster. Dette gjentas 3 ggr, saa i et slags sittebadekar mens magen ble massert og mer kaldt vann, 5 min damp, og til slutt spyling med slange. Deilig!
Saa var det til politistasjonen for aa rapportere tyveriet dagen foer. De var veldig hyggelige og effektive, saa vi fikk det papiret vi trengte etter bare faa minutter. De fortalte at det har vaert en sterk okning i tyveri paa busser siste tida....
Senere paa dagen gikk vi til et av mineralbadene som stedet er kjent for. Her badet vi i ulike basseng i mineralrikt (og brunt) vann med ulik temperatur. Et av dem var omtrent kokende, men vi er ikke helt enig i hvor varmt det var - iallefall varmt nok. Ogsaa her var opplegget en stund i varmt vann, saa over i kaldt vann - det var et kaldtvannsbassent 17-18 gr og rent vann.
Vi var de eneste utlendinger. Flere av de lokale fortalte at de var i badet flere timer et par ganger i uka. Skulle visst vaere veldig sunt. Saa vi ble baade rene og kanskje vi lever lenge(r)?
Vi var ogsaa innom en zoologiskk hage. Det er noe vi sjelden (aldri) gjoer, men den fikk skryt i guiden, saa vi tok turen. Det blir nok lenge til neste gang. Som Werner sa: er det en menneskerett aa faa se alle dyr?- Det er ikke bra aa se en svartbjoern som gaar frem og tilbake og frem og tilbake, eller kondorer som knapt har plass til aa fly.
Idag har vi vaert paa ridetur. Hadde planlagt - og bestilt - en 4-timers tur, men Werner var ikke helt god i magen i morges, saa vi kuttet ned til 2-timers tur.
Etter det har vi pakket og reist en time til Ambator med buss. Naa har vi startet transportetappen mot Peru. Ha kjopt bilett til en buss som skal gaa 17.15 til Loja. Dit skal den bruke 10-11 timer. Derfra skal vi videre med buss og krysse grensen til Peru en gang imorgen.
Fint sted, like under vulkanen Tingurahua som er aktiv naa, - et stort roykutslipp igaar ettermiddag. - Stedet har flott klima - konstant litt over 20 gr, men vulkanen ligger for det meste gjemt i skyer.
Foerste dagen brukte vi til aa gjore det man gjoer i Baños, nemlig bade(bañar). Vi startet dagen med dampbad paa hotellet. 5 min varm damp sittende inne i en "boks" med hodet opp av et hull. Saa kaldt vann med haandkle i et spes moenster. Dette gjentas 3 ggr, saa i et slags sittebadekar mens magen ble massert og mer kaldt vann, 5 min damp, og til slutt spyling med slange. Deilig!
Saa var det til politistasjonen for aa rapportere tyveriet dagen foer. De var veldig hyggelige og effektive, saa vi fikk det papiret vi trengte etter bare faa minutter. De fortalte at det har vaert en sterk okning i tyveri paa busser siste tida....
Senere paa dagen gikk vi til et av mineralbadene som stedet er kjent for. Her badet vi i ulike basseng i mineralrikt (og brunt) vann med ulik temperatur. Et av dem var omtrent kokende, men vi er ikke helt enig i hvor varmt det var - iallefall varmt nok. Ogsaa her var opplegget en stund i varmt vann, saa over i kaldt vann - det var et kaldtvannsbassent 17-18 gr og rent vann.
Vi var de eneste utlendinger. Flere av de lokale fortalte at de var i badet flere timer et par ganger i uka. Skulle visst vaere veldig sunt. Saa vi ble baade rene og kanskje vi lever lenge(r)?
Vi var ogsaa innom en zoologiskk hage. Det er noe vi sjelden (aldri) gjoer, men den fikk skryt i guiden, saa vi tok turen. Det blir nok lenge til neste gang. Som Werner sa: er det en menneskerett aa faa se alle dyr?- Det er ikke bra aa se en svartbjoern som gaar frem og tilbake og frem og tilbake, eller kondorer som knapt har plass til aa fly.
Idag har vi vaert paa ridetur. Hadde planlagt - og bestilt - en 4-timers tur, men Werner var ikke helt god i magen i morges, saa vi kuttet ned til 2-timers tur.
Etter det har vi pakket og reist en time til Ambator med buss. Naa har vi startet transportetappen mot Peru. Ha kjopt bilett til en buss som skal gaa 17.15 til Loja. Dit skal den bruke 10-11 timer. Derfra skal vi videre med buss og krysse grensen til Peru en gang imorgen.
torsdag 25. februar 2010
Rambo 1, 2 og 3
Idag har vi virkelig hatt dagen!
Startet i Quito skulle med buss soerover mot Baños. Tok en buss fra terminalen, men forsto snart at bussjaafoeren ikke var vaar type. Han var naermest gal, kjoerte som en villmann, (noen av dem ser ut til aa ha som sport aa kjoere forbi flest mulig, helt uavhengig av oversiktiligheten) - og med en kjoering vi ikke trivdes med, saa vi kom oss av saa fort som mulig. Vi kom oss ganske snart paa en annen i samme retning. Bedre buss, roligere sjaafoer og denne gang med video - Rambo!
Det gikk fint helt til vi kom til Latacunga etter ca 2 timer. Har var det fullt kaos, en god del politi. Etter en stund gikk Werner ut for aa proeve aa finne ut litt mer, men bussen begynte aa kjoere, saa Gleny maatte ut og rope ham inn. Sjaafoeren proevde seg paa noen omkjoeringer, men kom ikke videre.
Det sto busser, biler og lastebiler overalt, og vi fikk etterhvert vite at veien var stengt lenger framme pga streik. Vi satt i bussen, leste og saa de neste Rambo filmene, men etter 2 timer ga vi opp, - det hadde ogsaa alle de andre medpassasjerene gjort forlengst. Vi tok med oss sekkene og begynte aa gaa. Vi kom etterhvert forbi mye politi med skjold, brennende bildekk, noen strekende som holdt opprop, store traer som laa over veien og ogsaa en haug med stein og grus i veibanen. Vi gikk i 1,5 time, da var vi kommet oss paa andre siden av det stengte omraadet, og ga oss til aa vente paa en buss. Gleny skulle sjekke klokka og fant ut at den ikke laa der hun hadde lagt den. Det gjorde heller ikke telefonen, det lille fotoapparatet, og det manglet 10 usd i lommeboka! Det var bare en gang jeg hadde vaert borte fra veska, og det var det minuttet jeg var ute og ropte inn Werner.
Men kanskje vi har laert noe? Iallefall svaert lite aa gjoere med det, bortsett fra aa melde fra til politiet imorgen og oeke vaart eget alarmnivaa til gult.
Etter 8 timer kom vi iallefall fram til Baños - en tur som vanligvis tar 3-3,5. Dette er et turiststed for baade equadorianere og utlendinger, innfallsporten til Regnskogomraadene i oest (men der har jo vi allerede vaert), varme kilder og en vulkan i utbrudd like i naerheten. I tillegg mange aktivitetstilbud - turomraade, rafting, strikkhopp mmm.
Startet i Quito skulle med buss soerover mot Baños. Tok en buss fra terminalen, men forsto snart at bussjaafoeren ikke var vaar type. Han var naermest gal, kjoerte som en villmann, (noen av dem ser ut til aa ha som sport aa kjoere forbi flest mulig, helt uavhengig av oversiktiligheten) - og med en kjoering vi ikke trivdes med, saa vi kom oss av saa fort som mulig. Vi kom oss ganske snart paa en annen i samme retning. Bedre buss, roligere sjaafoer og denne gang med video - Rambo!
Det gikk fint helt til vi kom til Latacunga etter ca 2 timer. Har var det fullt kaos, en god del politi. Etter en stund gikk Werner ut for aa proeve aa finne ut litt mer, men bussen begynte aa kjoere, saa Gleny maatte ut og rope ham inn. Sjaafoeren proevde seg paa noen omkjoeringer, men kom ikke videre.
Det sto busser, biler og lastebiler overalt, og vi fikk etterhvert vite at veien var stengt lenger framme pga streik. Vi satt i bussen, leste og saa de neste Rambo filmene, men etter 2 timer ga vi opp, - det hadde ogsaa alle de andre medpassasjerene gjort forlengst. Vi tok med oss sekkene og begynte aa gaa. Vi kom etterhvert forbi mye politi med skjold, brennende bildekk, noen strekende som holdt opprop, store traer som laa over veien og ogsaa en haug med stein og grus i veibanen. Vi gikk i 1,5 time, da var vi kommet oss paa andre siden av det stengte omraadet, og ga oss til aa vente paa en buss. Gleny skulle sjekke klokka og fant ut at den ikke laa der hun hadde lagt den. Det gjorde heller ikke telefonen, det lille fotoapparatet, og det manglet 10 usd i lommeboka! Det var bare en gang jeg hadde vaert borte fra veska, og det var det minuttet jeg var ute og ropte inn Werner.
Men kanskje vi har laert noe? Iallefall svaert lite aa gjoere med det, bortsett fra aa melde fra til politiet imorgen og oeke vaart eget alarmnivaa til gult.
Etter 8 timer kom vi iallefall fram til Baños - en tur som vanligvis tar 3-3,5. Dette er et turiststed for baade equadorianere og utlendinger, innfallsporten til Regnskogomraadene i oest (men der har jo vi allerede vaert), varme kilder og en vulkan i utbrudd like i naerheten. I tillegg mange aktivitetstilbud - turomraade, rafting, strikkhopp mmm.
onsdag 24. februar 2010
Galapagos - et evetyr.
Tilbake i Quito etter 5 dager paa Galapagos. Jeg er fortsatt til sjoes, sitter og vugger i stolen, - spent paa naar verden roer seg igjen?
Vi har altsaa hatt 5 dager paa baat. Bodd paa Yacht Sulidae, en opprinnelig dansk seilskute bygget i Vejle i 1901, med mye sjarm og et flott mannskap. Vi var 10 turister, med mange nasjoner representert: to tyske jenter, et russisk par, to italienske (unge) menn og et eldre ektepar fra Quito. Italienere snakket litt spansk og engelsk. Russerne tilsvarende, men de var lite interessert i kontakt. I tillegg et mannskap som bestod av kaptein, maskinsjef, lugaransvarlig, kokk, guide og ansvalig for lettbaatog snorkelturene. I tillegg en reiselivsstudent som var i praksis.
Vi hadde en bitteliten lugar, med et bad paa 1 m2, fikk nydelig mat, var paa mange snorkleturer hvor vi opplevde aa svoemme sammen med baade haier, sjolover, og skilpadder i tillegg til skater og masse flotte "akvariefisk". Store opplevelser.
Vi var paa vulkatur i plaskende regnvaer, har sett tusenvis av iguaner og hundrevis(?) av sjolover, et titalls havskilpadder og enda fler landskilpadder av mange ulike typer. Flotte fregattfugler som seilte over oss, fugler med blaa fotter, albatross og Darwis finker og sikkert mye mer.
Har hatt straalende sol og merket hvordan den tar paa ekvator - tilogmed jeg brukte solblokk (foerste gang), og plaskende regnvaer. Blitt vugget i sovn, mens baaten gikk mellom oyene paa natta, og hatt flotte kveldsstunder paa dekk med en rom i haanden, flott stjernehimmel med Orion rett over hodet og hyggelig samtaler med medpassasjerer og mannskap.
Oppholdet var nok litt annerledes enn forventet, litt mindre "zoologisk hage" og litt mer ekte og variert. Vi har faatt mer kunnskap om totaliteten paa Galapagos med baade natur, flora og fauna og utfordringer for samfunnet med trussel fra en okende befolkning og innfoerte dyr og planter.
Imorgen gaar turen soerover med buss. Foerste stopp er Baños, forstsatt i Equador.
Takk for kommentarer og nytt hjemmefra, flott aa hoere fra dere:)
Vi har altsaa hatt 5 dager paa baat. Bodd paa Yacht Sulidae, en opprinnelig dansk seilskute bygget i Vejle i 1901, med mye sjarm og et flott mannskap. Vi var 10 turister, med mange nasjoner representert: to tyske jenter, et russisk par, to italienske (unge) menn og et eldre ektepar fra Quito. Italienere snakket litt spansk og engelsk. Russerne tilsvarende, men de var lite interessert i kontakt. I tillegg et mannskap som bestod av kaptein, maskinsjef, lugaransvarlig, kokk, guide og ansvalig for lettbaatog snorkelturene. I tillegg en reiselivsstudent som var i praksis.
Vi hadde en bitteliten lugar, med et bad paa 1 m2, fikk nydelig mat, var paa mange snorkleturer hvor vi opplevde aa svoemme sammen med baade haier, sjolover, og skilpadder i tillegg til skater og masse flotte "akvariefisk". Store opplevelser.
Vi var paa vulkatur i plaskende regnvaer, har sett tusenvis av iguaner og hundrevis(?) av sjolover, et titalls havskilpadder og enda fler landskilpadder av mange ulike typer. Flotte fregattfugler som seilte over oss, fugler med blaa fotter, albatross og Darwis finker og sikkert mye mer.
Har hatt straalende sol og merket hvordan den tar paa ekvator - tilogmed jeg brukte solblokk (foerste gang), og plaskende regnvaer. Blitt vugget i sovn, mens baaten gikk mellom oyene paa natta, og hatt flotte kveldsstunder paa dekk med en rom i haanden, flott stjernehimmel med Orion rett over hodet og hyggelig samtaler med medpassasjerer og mannskap.
Oppholdet var nok litt annerledes enn forventet, litt mindre "zoologisk hage" og litt mer ekte og variert. Vi har faatt mer kunnskap om totaliteten paa Galapagos med baade natur, flora og fauna og utfordringer for samfunnet med trussel fra en okende befolkning og innfoerte dyr og planter.
Imorgen gaar turen soerover med buss. Foerste stopp er Baños, forstsatt i Equador.
Takk for kommentarer og nytt hjemmefra, flott aa hoere fra dere:)
torsdag 18. februar 2010
Bussreiser, nye hoyderekorder, vaer og endring av planer
Igaar tok vi buss til Otavala noen mil nord for Quito. Vi syns det er en spennende del av turen aa komme seg frem ved hjelp av lokale busser, saa for aa komme oss nordover til Otavalo maatte vi bruke tre busser hver vei. Bussene her i Equador er billig og velfungerende. Det eneste negativer er at de paa langsdistansebussende viser filmer og av en eller annen grunn er det alltid utrolig daarlige (etter vaar mening) voldsfilmer. Vi har ikke telt drapene, men det er et utall paa hver tur! Vi har opplevd det samme i andre land, og ogsaa for mange aar siden, saa det virker som om det bare er saann. Men for oss er det plagsomt og uforstaaelig. Saa kunsten er aa unngaa aa se opp paa skjermen - se ut isteden- og her er mye flott aa se. Det er flotte vulkaner hvor man snur seg her i omraadet (67 vulkaner i Equador).
Otavala er en by som er kjent for handverksmarkedet sitt. Vi var ikke der paa den stoerste markedsdagen, men da er det ogsaa masse folk, vi trives best naar det er litt roligere. Med svaert begrenset plass i vaare to ryggsekker har vi samlet paa opplevelser og bilder paa denne turen, og ikke kjopt noe som tar plass. Det sprakk litt igaar, men ikke mye. Vi kjoepte noen alpakkasjal og Werner kjopte seg skinnhatt. Alt var veldig billig - og bra kvalitet.
Innbyggerne i omraadet gaaar for en stor del i sine tradisjonelle drakter, men lange moerke skjort, hvite broderte bluser og gullkjeder rundt halsen - Flotte! (-og veldig hyggelige og pene ogsaa).
Idag har vi vaert paa Cotopaxi! - Og - vi er stadig utrolig heldig med vaeret! Cotopaxi er en flott, snodekt vulkan paa 5800 moh, et vakkert fjell en times tid soer for Quito. Vi hadde bestilt tur med guide, -noedvendig for aa komme dit. Vi kjoerte til 4500 moh. Planen var aa gaa derfra og opptil en hytte som ligger paa 4800 m. Vi hadde kledd oss godt, men det blaaste forferdelig! Med loes vulkangrus rett imot ga jeg (Gleny) meg etter ganske kort tid - det var saa sterk vind at det var vanskelig aa gaa mot vinden, men Werner var mer innbitt, og han og guiden kom seg opp til hytta. Vi satte likevel begge hoyderekord paa turen. Det flotte var at det var nesten ikke skyer og vi fikk se toppen - mye mindre skyer enn vanlig, og ikke minst paa denne tiden av aaret.
Apropos vaer - som turister er vi veldig heldige med at det ikke regner der vi ferdes - naar vi er der. Men vi hoerer stadig om endringer i klima og vaer. Her i Quito har det ikke regnet skikkelig paa et aar. Det er egentlig regntid naa, men har ikke regnet skikkelig siden desember. Samtidig staar det naa daglig i avisa om store problemer i soer og vest pga store nedborsmengder, veier og hus blir odelagt, og ganske mange har mistet livet. - Og naa hoerer vi ogsa om store nedboermengder paa Cuba!
Et annet sted hvor regnet har skapt problemner er paa Machu Pichu. Dette var jo det eneste maalet vi hadde bestemt og bestilt paa forhaand, men for et par uker siden odela regnet store deler av infrastrukturen i omraadet, saa hele omraadet er stengt ut april. Det betyr at det eneste vi hadde bestemt paa forhaand ikke blir noe av. Hele turen bestemmes dermed underveis. Det har fungert ypperlig saa langt, og vi har faatt mange gode raad om andre reismaal i Peu fra andre reisende, saa det blir sikkert bra.
Otavala er en by som er kjent for handverksmarkedet sitt. Vi var ikke der paa den stoerste markedsdagen, men da er det ogsaa masse folk, vi trives best naar det er litt roligere. Med svaert begrenset plass i vaare to ryggsekker har vi samlet paa opplevelser og bilder paa denne turen, og ikke kjopt noe som tar plass. Det sprakk litt igaar, men ikke mye. Vi kjoepte noen alpakkasjal og Werner kjopte seg skinnhatt. Alt var veldig billig - og bra kvalitet.
Innbyggerne i omraadet gaaar for en stor del i sine tradisjonelle drakter, men lange moerke skjort, hvite broderte bluser og gullkjeder rundt halsen - Flotte! (-og veldig hyggelige og pene ogsaa).
Idag har vi vaert paa Cotopaxi! - Og - vi er stadig utrolig heldig med vaeret! Cotopaxi er en flott, snodekt vulkan paa 5800 moh, et vakkert fjell en times tid soer for Quito. Vi hadde bestilt tur med guide, -noedvendig for aa komme dit. Vi kjoerte til 4500 moh. Planen var aa gaa derfra og opptil en hytte som ligger paa 4800 m. Vi hadde kledd oss godt, men det blaaste forferdelig! Med loes vulkangrus rett imot ga jeg (Gleny) meg etter ganske kort tid - det var saa sterk vind at det var vanskelig aa gaa mot vinden, men Werner var mer innbitt, og han og guiden kom seg opp til hytta. Vi satte likevel begge hoyderekord paa turen. Det flotte var at det var nesten ikke skyer og vi fikk se toppen - mye mindre skyer enn vanlig, og ikke minst paa denne tiden av aaret.
Apropos vaer - som turister er vi veldig heldige med at det ikke regner der vi ferdes - naar vi er der. Men vi hoerer stadig om endringer i klima og vaer. Her i Quito har det ikke regnet skikkelig paa et aar. Det er egentlig regntid naa, men har ikke regnet skikkelig siden desember. Samtidig staar det naa daglig i avisa om store problemer i soer og vest pga store nedborsmengder, veier og hus blir odelagt, og ganske mange har mistet livet. - Og naa hoerer vi ogsa om store nedboermengder paa Cuba!
Et annet sted hvor regnet har skapt problemner er paa Machu Pichu. Dette var jo det eneste maalet vi hadde bestemt og bestilt paa forhaand, men for et par uker siden odela regnet store deler av infrastrukturen i omraadet, saa hele omraadet er stengt ut april. Det betyr at det eneste vi hadde bestemt paa forhaand ikke blir noe av. Hele turen bestemmes dermed underveis. Det har fungert ypperlig saa langt, og vi har faatt mange gode raad om andre reismaal i Peu fra andre reisende, saa det blir sikkert bra.
onsdag 17. februar 2010
Kart San Salvador-Quito-Bataburo Logde i regnskogen
Kartet viser reiseruta fra San Salvador til Quito, videre til Coca med fly, derfra rett soerover tre timer med bil, og saa oestover i 4 timer med elvebaat til Bataburo Lodge.
Apekatter, papegoyer og alligatorer
Naa har vi tilbrakt 5 doegn i regnskogen. Det tok litt tid aa komme dit, en halv times flytur, tre timer i bil og 4 timer i elvebaat med stor motor. Vi kom da inn i territoriet til Huaoraniene. Dette er en indianerstamme som ikke oensker kontakt med "sivilisasjonen". Imidlertid er det en del av dem som naa jobber for oljeselskapet i Ecuador som driver uttak av olje i en del av regnskogen. Denne aktiviteten er om diskuteres.
Vi kom til en fin, enkel og hyggelig lodge paa elvebredden av elva Tiguino. Vi var bare 5 turister som var i foelget, det vil si oss to, en russer (som bor i Ecuador) samt to Ecuadorianske jenter. Elva er paa stoerrelse med Stjoerdalselva, med traerne helt ut paa elvekanten. Elva er "levende", det vil si mye erosjon og traer som derfor raser ned i elveleiet. Store variasjoner i vannstanden (opptil 4 meters variasjon) gjoer at den loese finsanden stadig eroderes og elveloepet er hele tiden fullt av store trestammer og greiner. Det krever sin mann aa vaere baatforer.
Under oppholdet fikk vi opplevd mange lange turer i regnskogen, samt baatturer paa elva. Vi fikk se mye dyre-og fugleliv. Heriblant fire forskjellige typer apekatter som holdt til tretoppene, tucaner, papegoyer, fargerike fugler, alligator, store flotte sommerfulgler, slanger, maur i mange varianter etc. Vi fikk laere litt om Huaoranienes bruk av ressursene i omraadet, med gift til piler, pilmateriale, legemidler, sitronsmakende maur (det smakte godt), materialer til kutrver, baand, taktekking etc.
I opplegget var det ikke innlagt besoek til Huaoraniene, men vi var heldige og fikk et glimt av dem et par ganger fra baaten.
Returen ble spesiell idet det har regnet svaert lite den siste tiden og elva hadde svaert liten vannstand. Dette medfoerte at den normalt 3 timer lange baatturen tok 6 timer. Vi maatte stoppe 4 ganger for aa ta frem en diger motorsag (80 cm langt blad) og kutte traer som stengte elveleiet.
Det var varmt og fuktig hele tiden (30-35 grader), men vi var overrasket over at vi ikke var plaget av mygg eller andre stikkende insekter.
Med svaert hyggelig vertsskap og hyggelige medturister, ble det hele en stor opplevelse for oss.
Vi kom til en fin, enkel og hyggelig lodge paa elvebredden av elva Tiguino. Vi var bare 5 turister som var i foelget, det vil si oss to, en russer (som bor i Ecuador) samt to Ecuadorianske jenter. Elva er paa stoerrelse med Stjoerdalselva, med traerne helt ut paa elvekanten. Elva er "levende", det vil si mye erosjon og traer som derfor raser ned i elveleiet. Store variasjoner i vannstanden (opptil 4 meters variasjon) gjoer at den loese finsanden stadig eroderes og elveloepet er hele tiden fullt av store trestammer og greiner. Det krever sin mann aa vaere baatforer.
Under oppholdet fikk vi opplevd mange lange turer i regnskogen, samt baatturer paa elva. Vi fikk se mye dyre-og fugleliv. Heriblant fire forskjellige typer apekatter som holdt til tretoppene, tucaner, papegoyer, fargerike fugler, alligator, store flotte sommerfulgler, slanger, maur i mange varianter etc. Vi fikk laere litt om Huaoranienes bruk av ressursene i omraadet, med gift til piler, pilmateriale, legemidler, sitronsmakende maur (det smakte godt), materialer til kutrver, baand, taktekking etc.
I opplegget var det ikke innlagt besoek til Huaoraniene, men vi var heldige og fikk et glimt av dem et par ganger fra baaten.
Returen ble spesiell idet det har regnet svaert lite den siste tiden og elva hadde svaert liten vannstand. Dette medfoerte at den normalt 3 timer lange baatturen tok 6 timer. Vi maatte stoppe 4 ganger for aa ta frem en diger motorsag (80 cm langt blad) og kutte traer som stengte elveleiet.
Det var varmt og fuktig hele tiden (30-35 grader), men vi var overrasket over at vi ikke var plaget av mygg eller andre stikkende insekter.
Med svaert hyggelig vertsskap og hyggelige medturister, ble det hele en stor opplevelse for oss.
torsdag 11. februar 2010
Pinchancha- hoyderekord!
Vaaknet til straalende klar himmel, saa da var dagens program klart - til fjells!
Tok gondolbanen opp til 4.100moh. Hadde foelge med to tyske jenter og en amerikaner. Fra toppen gikk vi videre oppover. Hadde foelge med vaare medpassasjerer et stykke, de tyske jentene ga seg ganske raskt, men vi hadde hyggelig turfoelge med Aaron fra Virginia opp til ca 4350 moh, da ga han seg, jeg gikk enda litt hoyere, mens Werner hadde sagt at han skulle opp til 4.500 moh i morges, og han ga seg ikke foer maalet var naadd.
Hadde en flott tur. Fint terreng, flott natur, blomster, en hare og noen fugler. Vaeret var bare helt straalende og vindstille (paa 4500m!). Fikk se en snodekket Cotopaxi paa over 6000m i syd foer skyene dekket toppene i syd og oest, mens vi hadde bare faa skyer.
Var ganske artig aa sitte og see paa flyene som gikk inn for landing paa flyplassen i Quito ovenfra!
Kjente det litt i hodet da vi kom ned, men ikke veldig plagsomt. Lover godt for kommende turer i hoyden. - MEN det spoers om det blir noe av den planlagte turen til Maccu Picchu. Som dere kanskje har hoert har regnet tatt baade toglinje og annen infrastruktur - vi faar se...
Er for oevrig kjempeheldig med vaeret - andre steder i Equador er det unntakstilstand og store skader pga mye regn.
Foerst paa programmet naa staar jungel i "oevre Amasonas". Avreise med fly til Coca imorgen tidlig, saa 3 timer i lastebil og 3 timer i baat foer vi kommer fram - deretter turer paa stier i jungelen og ny laerdom om planter, fugler mmm - saa da blir det nok noen dager foer det kommer nytt fra denne kanten:)
Men vi hoerer gjerne fra dere - nytt fra Norge eller andre kommentarer.
Tok gondolbanen opp til 4.100moh. Hadde foelge med to tyske jenter og en amerikaner. Fra toppen gikk vi videre oppover. Hadde foelge med vaare medpassasjerer et stykke, de tyske jentene ga seg ganske raskt, men vi hadde hyggelig turfoelge med Aaron fra Virginia opp til ca 4350 moh, da ga han seg, jeg gikk enda litt hoyere, mens Werner hadde sagt at han skulle opp til 4.500 moh i morges, og han ga seg ikke foer maalet var naadd.
Hadde en flott tur. Fint terreng, flott natur, blomster, en hare og noen fugler. Vaeret var bare helt straalende og vindstille (paa 4500m!). Fikk se en snodekket Cotopaxi paa over 6000m i syd foer skyene dekket toppene i syd og oest, mens vi hadde bare faa skyer.
Var ganske artig aa sitte og see paa flyene som gikk inn for landing paa flyplassen i Quito ovenfra!
Kjente det litt i hodet da vi kom ned, men ikke veldig plagsomt. Lover godt for kommende turer i hoyden. - MEN det spoers om det blir noe av den planlagte turen til Maccu Picchu. Som dere kanskje har hoert har regnet tatt baade toglinje og annen infrastruktur - vi faar se...
Er for oevrig kjempeheldig med vaeret - andre steder i Equador er det unntakstilstand og store skader pga mye regn.
Foerst paa programmet naa staar jungel i "oevre Amasonas". Avreise med fly til Coca imorgen tidlig, saa 3 timer i lastebil og 3 timer i baat foer vi kommer fram - deretter turer paa stier i jungelen og ny laerdom om planter, fugler mmm - saa da blir det nok noen dager foer det kommer nytt fra denne kanten:)
Men vi hoerer gjerne fra dere - nytt fra Norge eller andre kommentarer.
onsdag 10. februar 2010
Quito - hoyt til vaers med hyggelige mennesker
Ankom Quito igaar.
Fin by - i den grad store hovedsteder kan vaere fine..... Iallfall veldig hyggelige mennesker, og - som vanlig paa denne turen - var det fullklaff med hotell. Vi fant et rimelig i guiden og tok drosje direkte fra flyplassen (med en veldig trivelig drosjesjaafoer) - og fikk et enkelt rom i Casa Helbling. Er i et mindre hus i Mariscal (bydel) har mye fellesrom og veldig trivelig og hjelpsomt vertskap.
Tida etter at vi kom har vi brukt til aa bestille tur til jungelen, 4 dager til et relativt uberoert omraade, og 5 dagers tur til Galapagos med en ganske liten baat med plass til 12 passasjerer . Vi er spent, og ganske sikker paa aa ha truffet blink:)
Idag har vi ogsaa vaert en tur i gamlebyen her i Quito (Unesco status). Quito er en lang og smal by, 44 km lang og ca 4-6km bred mellom fjell, og med en flott vulkan rett i naerheten. Byen ligger paa 2600moh, bare synd vi ikke faar bruk for hoydetreningen i forbindelse med OL - som vi nok ikke faar med oss mye av. Tenker oss opp paa Pichincho (vulkanen) imorgen hvis det er ok vaer. Er ganske enkelt aa komme hoyt opp (til 4050 moh) med en gondolbane. Alternativet er Otavalo, en by med markeder og mye husflid et stykker nord for byen. Fjellturene satser vi eller paa mellom jungel og Galapagos - saa programmet er stramt!
Det er egentlig regntid her naa, men har omtrent ikke regnet siden jul, men ganske ustabilt, og visstnok vanskelig med vaermelding. Har hatt ganske bra, men skiftende vaer saa langt. Temperaturen er behagelig , 14 gr paa morgene 22 utpaa dagen.
Mye hyggelige mennesker som sagt, og Werner faar stadig kompimenter for spansken sin. Jeg faar med meg det som blir sagt, og proever ogsaa aa si litt selv - det gaar bra, men det mer kompliserte overlater jeg til Werner.
Fin by - i den grad store hovedsteder kan vaere fine..... Iallfall veldig hyggelige mennesker, og - som vanlig paa denne turen - var det fullklaff med hotell. Vi fant et rimelig i guiden og tok drosje direkte fra flyplassen (med en veldig trivelig drosjesjaafoer) - og fikk et enkelt rom i Casa Helbling. Er i et mindre hus i Mariscal (bydel) har mye fellesrom og veldig trivelig og hjelpsomt vertskap.
Tida etter at vi kom har vi brukt til aa bestille tur til jungelen, 4 dager til et relativt uberoert omraade, og 5 dagers tur til Galapagos med en ganske liten baat med plass til 12 passasjerer . Vi er spent, og ganske sikker paa aa ha truffet blink:)
Idag har vi ogsaa vaert en tur i gamlebyen her i Quito (Unesco status). Quito er en lang og smal by, 44 km lang og ca 4-6km bred mellom fjell, og med en flott vulkan rett i naerheten. Byen ligger paa 2600moh, bare synd vi ikke faar bruk for hoydetreningen i forbindelse med OL - som vi nok ikke faar med oss mye av. Tenker oss opp paa Pichincho (vulkanen) imorgen hvis det er ok vaer. Er ganske enkelt aa komme hoyt opp (til 4050 moh) med en gondolbane. Alternativet er Otavalo, en by med markeder og mye husflid et stykker nord for byen. Fjellturene satser vi eller paa mellom jungel og Galapagos - saa programmet er stramt!
Det er egentlig regntid her naa, men har omtrent ikke regnet siden jul, men ganske ustabilt, og visstnok vanskelig med vaermelding. Har hatt ganske bra, men skiftende vaer saa langt. Temperaturen er behagelig , 14 gr paa morgene 22 utpaa dagen.
Mye hyggelige mennesker som sagt, og Werner faar stadig kompimenter for spansken sin. Jeg faar med meg det som blir sagt, og proever ogsaa aa si litt selv - det gaar bra, men det mer kompliserte overlater jeg til Werner.
mandag 8. februar 2010
Kart reiserute Guatemala - El Salvador
Her vises reiseruta fra grensen tuil Guatemala, via Metapan, Citala, La Palma, Suchitoto, og til den internasjonale flyplassen soer for San Salvador.
Avreise til Quito tirdag 9. febr kl 07.34.
Bilder El Salvador
Utsikt fra terrassen paa hotel i Suchitoto, Gleny venter paa bussen i La Palma, damer paa veg til markedet med frukt og groent.
Bilder fra Guatemala
Hei, her er noen bilder fra Guatemala. Viser ungene til Blanca, et av soverommene paa gaarden til Juanita, en som baerer ved og fra en full? minibuss.
søndag 7. februar 2010
Utenom allfarvei
Vi fulgte raadet fra guiden, og tok bussen til fjells, paa smale, kronglete grusveier, og gjennomsnittsfart paa 20 km/t. Fra ca 500 moh klatret vi opp til over 1000 meter, og fikk litt kjoeligere luft, mye natur, bratt terreng, barskog, og mange toerre elver. Utsikten var fabelaktig hele vegen. Men stovete var det. Et graatt lag la seg fort paa baade ryggsekker, kameralinse og i ansiktet. Som vanlig var det stor aktivitet paa bussen med last ut og inn og stadig nye fjes aa se. Vi var de eneste turistene, noe vi stort sett har vaert siden vi forlot Coban.
Kom til fjell-landsbyen La Palma utpaa ettermiddagen. Da var det godt med et bad i bassenget! foer mat. Det ble deilig kjoelig utpaa kvelden. Byen er preget av veggmalerier paa husene og lyktestolpene.
I dag dro vi videre ned til Suchitoto som ligger i lavlandet, like ved den stoerste innsjoen i El Salvador. Her traff vi 10 norske ungdommer som nettopp var kommet til El Salvador for aa jobbe i fem maaneder gjennom Norsk Latin-Amerika grupper.
Som vanlig har vi vaert heldige med hotellet, som ligger utpaa kanten av byen med utsikt over innsjoen. Terrasse med hengekoye, og prisen er USD 20. Inntrykkert fra El Salvador er at folk er spesielt hyggelige og vennlige, og smilende. Det er lite tursiter her, og prisene er generelt lave ( i alle fall i de omraadene vi har vaert).
Naa er reisen videre til Quito bestemt, med avreise fra San Salvador paa tirsdag. Da forlater vi Mellom-Amerika for denne gang, og er kommet omtrent halvvegs paa reisen.
Kom til fjell-landsbyen La Palma utpaa ettermiddagen. Da var det godt med et bad i bassenget! foer mat. Det ble deilig kjoelig utpaa kvelden. Byen er preget av veggmalerier paa husene og lyktestolpene.
I dag dro vi videre ned til Suchitoto som ligger i lavlandet, like ved den stoerste innsjoen i El Salvador. Her traff vi 10 norske ungdommer som nettopp var kommet til El Salvador for aa jobbe i fem maaneder gjennom Norsk Latin-Amerika grupper.
Som vanlig har vi vaert heldige med hotellet, som ligger utpaa kanten av byen med utsikt over innsjoen. Terrasse med hengekoye, og prisen er USD 20. Inntrykkert fra El Salvador er at folk er spesielt hyggelige og vennlige, og smilende. Det er lite tursiter her, og prisene er generelt lave ( i alle fall i de omraadene vi har vaert).
Naa er reisen videre til Quito bestemt, med avreise fra San Salvador paa tirsdag. Da forlater vi Mellom-Amerika for denne gang, og er kommet omtrent halvvegs paa reisen.
fredag 5. februar 2010
6 busser, 7 timer og endelig en oel:)
Fredag morgen dro vi med buss fra Coban.
Etter 2.5 timer var vi paa El Rancho, hvor vi gikk paa en minibuss; 4 minibusser, og en noe stoerre, i 35 varme grader krysset vi grensen til El Salvador.
Alt gikk helt flott, det gaar stadig smaa busser overalt, saa selv om vi ikke har noen ruteplan for bussene ventet vi ikke mer enn max 15 min foer en ny buss kom. En enklere grenekryssing har vi sjelden opplevd, det tok ca 10 min.
Men vi learer ogsaa underveis. Idag ble vi lurt paa billetten. Vi fikk beskjed om at vi hadde betalt helt fram, men det viste seg aa ikke stemme. Det kostet oss ikke mange kronene, og var en grei laerdom aa ta med seg videre. Etter 7 timer i buss smakte den lokale Pilseneren fantastisk!
Naa er vi i Metapan helt nordvest i El Salvador. Her er myntenheten US$!, og prisene er godt overkommelige, men varmen er i meste laget!
Etter 2.5 timer var vi paa El Rancho, hvor vi gikk paa en minibuss; 4 minibusser, og en noe stoerre, i 35 varme grader krysset vi grensen til El Salvador.
Alt gikk helt flott, det gaar stadig smaa busser overalt, saa selv om vi ikke har noen ruteplan for bussene ventet vi ikke mer enn max 15 min foer en ny buss kom. En enklere grenekryssing har vi sjelden opplevd, det tok ca 10 min.
Men vi learer ogsaa underveis. Idag ble vi lurt paa billetten. Vi fikk beskjed om at vi hadde betalt helt fram, men det viste seg aa ikke stemme. Det kostet oss ikke mange kronene, og var en grei laerdom aa ta med seg videre. Etter 7 timer i buss smakte den lokale Pilseneren fantastisk!
Naa er vi i Metapan helt nordvest i El Salvador. Her er myntenheten US$!, og prisene er godt overkommelige, men varmen er i meste laget!
Hos venner i Coban
som vi har skrevet litt om foer, har vi besokt flere gode, venner i Coban.
De siste dagene har vi bodd hos Juanita og Edi. Vi var bla med Juanita til hennes flotte hacienda vest for San Christobal. Det er et stoerre prosjekt som hun har holdt paa med i mange aar. Vi var der ogsaa sa vi besoekte Coban for 7 aar siden, men naa var hun kommet mye lenger. Det blir virkelig flott, et ca.250 m2 hus, flott utsikt over dal og fjell, flotte soverom med generoese senger og flotte guatemalafarger og tekstiler. Ett flott sted aa bo, spesielt hvis man er er litt mer enn to - sa kan det vaere i storste laget:)
Coban og omgivelsene er naturvakkert. Omraadet kalles taakefjellene, pga hoy fuktighet, og morgentaake, kupert terreng, groent, store kaffeomraader, mye indianere som baerer sine flotte drakter med stolthet og fortrinnsvis baerer der de har med seg pa eller med hodet, om det er smaabarn, ved, kurver med mais eller andre ting.
Siste dagen ble ogsaa tilbragt sammen med Juanita, og hun hadde en dag som "turist" i egen by med besoek paa museum for Mayakunst, kaffefinka-omvisning, og med Blanca og barna paa McDonalds.
Vi hadde det utrolig hyggelig i Coban med vaare gode venner som viser stor gjestfrihet.
De siste dagene har vi bodd hos Juanita og Edi. Vi var bla med Juanita til hennes flotte hacienda vest for San Christobal. Det er et stoerre prosjekt som hun har holdt paa med i mange aar. Vi var der ogsaa sa vi besoekte Coban for 7 aar siden, men naa var hun kommet mye lenger. Det blir virkelig flott, et ca.250 m2 hus, flott utsikt over dal og fjell, flotte soverom med generoese senger og flotte guatemalafarger og tekstiler. Ett flott sted aa bo, spesielt hvis man er er litt mer enn to - sa kan det vaere i storste laget:)
Coban og omgivelsene er naturvakkert. Omraadet kalles taakefjellene, pga hoy fuktighet, og morgentaake, kupert terreng, groent, store kaffeomraader, mye indianere som baerer sine flotte drakter med stolthet og fortrinnsvis baerer der de har med seg pa eller med hodet, om det er smaabarn, ved, kurver med mais eller andre ting.
Siste dagen ble ogsaa tilbragt sammen med Juanita, og hun hadde en dag som "turist" i egen by med besoek paa museum for Mayakunst, kaffefinka-omvisning, og med Blanca og barna paa McDonalds.
Vi hadde det utrolig hyggelig i Coban med vaare gode venner som viser stor gjestfrihet.
onsdag 3. februar 2010
En dag med Blanca.
Igaar, tirsdag, hadde vi en fantastisk dag sammen med Blanca, som var hushjelp for oss den gang vi bodde her for 17 aar siden.
Da hun begynte hos oss var hun bare 14 aar. Hun var eldste soester i en soeskenflokk paa 10(senere ble 11. og siste soester foedt og doept Gleni). Vi finansierte utdannelsen til Blanca slik at hun etterhvert fikk fullfoert en hjelpepleierutdannelse. Hun er idag gift, jobber paa sykehuset i Coban, har tre barn paa 10, 8 og 7 aar, og familien eier sitt eget hus.
Blanca holder paa med videreutdannelse, og vi fikk hoere mer om det. Hun oensket dette, til tross for at det er dyrt og tar av familiens tid, gjoer hun dette ved siden av ordinaer jobb.
Igaar fikk vi treffe hennes tre flotte unger. De to eldste gutter, og den yngste en nydelig jente paa sju. Hun hadde et fantastisk humoer, og var svaert spent paa aa treffe oss, - og kastet seg rundt halsen paa oss med smil og latter. Resten av dagen satt hun paa fanget eller holdt i haanden.
Vi ble med paa en lang tur opp i fjellene hvor faren til Blanca skulle holde en preken i en kirke, var med til barndomshjemmet, hvor mange av soeskenene med sine familier og barn naa holder til, og til foreldrenes nye hus. Alle steder ble vi moett med aapenhet og stor glede.
Vi moette ogsaa Gleni Abigaile som fyller 15 i mars (en stor dag her), og som oensker aa utdanne seg innen medisin. Et svaert hoyt maal her. Ingen av de andre soeskenene hadde tatt noen utdannelse.
Vi sitter igjen med et veldig postivt bilde av Blanca, og er svaert stolte av det hun har oppnaadd, og hennes videre maal.
Da hun begynte hos oss var hun bare 14 aar. Hun var eldste soester i en soeskenflokk paa 10(senere ble 11. og siste soester foedt og doept Gleni). Vi finansierte utdannelsen til Blanca slik at hun etterhvert fikk fullfoert en hjelpepleierutdannelse. Hun er idag gift, jobber paa sykehuset i Coban, har tre barn paa 10, 8 og 7 aar, og familien eier sitt eget hus.
Blanca holder paa med videreutdannelse, og vi fikk hoere mer om det. Hun oensket dette, til tross for at det er dyrt og tar av familiens tid, gjoer hun dette ved siden av ordinaer jobb.
Igaar fikk vi treffe hennes tre flotte unger. De to eldste gutter, og den yngste en nydelig jente paa sju. Hun hadde et fantastisk humoer, og var svaert spent paa aa treffe oss, - og kastet seg rundt halsen paa oss med smil og latter. Resten av dagen satt hun paa fanget eller holdt i haanden.
Vi ble med paa en lang tur opp i fjellene hvor faren til Blanca skulle holde en preken i en kirke, var med til barndomshjemmet, hvor mange av soeskenene med sine familier og barn naa holder til, og til foreldrenes nye hus. Alle steder ble vi moett med aapenhet og stor glede.
Vi moette ogsaa Gleni Abigaile som fyller 15 i mars (en stor dag her), og som oensker aa utdanne seg innen medisin. Et svaert hoyt maal her. Ingen av de andre soeskenene hadde tatt noen utdannelse.
Vi sitter igjen med et veldig postivt bilde av Blanca, og er svaert stolte av det hun har oppnaadd, og hennes videre maal.
mandag 1. februar 2010
Reiserute Belize-Guatelama
Her er vaar reiserute fra Caye caulker til Coban. Brukte 2 timer i baat, 4 timer til Flores i buss med grensepassering, 2 timer til Sayaxche, og 4 timer til Coban. Overnatting i Sayaxche.
Paa bussen til Flores hadde vi foelge med 5 andre nordmenn, de foerste nordmennne vi har truffet saa langt. Herav en fra Bjugn, og to studenter fra NTNU bygg som var paa veg til Lima for aa studere i 4 maaneder.
Gamle venner i Coban, Guatemala
Igaar kom vi , etter 3,5 timer i minibuss stappfull av folk, hit til Coban. --vi ble moett av Manuel som var Werners assistent den gang vi bodde og jobbet her. Vi bor naa hos familien hans.
Har ogsaa truffet andre gamle kjente, Juanita og Edi besokte vi igaar og avtalte at vi skal moetes senere i uka. Og som saa mange ganger foer paa denne reisen foerte tilfeldig(?) sammentreff til at vi ogsaa traff en annen gammel venn, Willy, (som reparerte Glenys tenner da vi bodde her), helt tilfeldig paa gata.
Vi storkoser oss med gode venner og trivelige omgivelser.
En liten historie fra virkeligheten: En av ryggsekkene gikk istykker og trengte en liten reparasjon, vi fant en skomaker som reparerte den der og da, og det kostet oss ca 1,50kr.
Lite har forandret seg siden vi bodde her. Litt mer folk, men indianerne som dominerer gatebildet er like smaa og har like flotte drakter som foer. Gata fungerer som makedsplass som da, og prisene har heller ikke forandret seg mye.
Vaare venner har alle klart seg godt, Juanita har sluttet som laerer og startet sin egen kunstskole, Edi som driver med kardemomme forteller om tidenes hoyeste priser paa kardemomme og Manuel kjoeper jord baade her og der, og er ellers ansatt i et Canadisk selskap og driver med tekplansasjer. Blanca, vaar hushjelp, som har utdannet seg til sykepleier har vi ikke truffet enda, men avtalt aa treffes imorgen. Hun har videreutdannet seg, og vi gleder oss til aa treffe henne.
Det som er trist i Guatemala er volden som det skrives mye om i avisene. Det er hovedsaklig i hovedstaden den er, og vi har inntrykk av at bildet males ekstra moerkt i avisene. Heldigvis har vi ikke sett noe til det, og planlegger videre reiserute slik at vi unngaar hovedstaden.
Naar er bussen full? I gaar kom vi med en minibuss som er registrert for 15 passasjerer. Etterhvert passerte vi 15, 20 og kom helt opp i 22 passasjerer, pluss et par barn. Var det enda mere plass? Vet ikke, fordi det var noen som skulle av foer det kom flere paa. Paa taket var det i tillegg en del last.
Har ogsaa truffet andre gamle kjente, Juanita og Edi besokte vi igaar og avtalte at vi skal moetes senere i uka. Og som saa mange ganger foer paa denne reisen foerte tilfeldig(?) sammentreff til at vi ogsaa traff en annen gammel venn, Willy, (som reparerte Glenys tenner da vi bodde her), helt tilfeldig paa gata.
Vi storkoser oss med gode venner og trivelige omgivelser.
En liten historie fra virkeligheten: En av ryggsekkene gikk istykker og trengte en liten reparasjon, vi fant en skomaker som reparerte den der og da, og det kostet oss ca 1,50kr.
Lite har forandret seg siden vi bodde her. Litt mer folk, men indianerne som dominerer gatebildet er like smaa og har like flotte drakter som foer. Gata fungerer som makedsplass som da, og prisene har heller ikke forandret seg mye.
Vaare venner har alle klart seg godt, Juanita har sluttet som laerer og startet sin egen kunstskole, Edi som driver med kardemomme forteller om tidenes hoyeste priser paa kardemomme og Manuel kjoeper jord baade her og der, og er ellers ansatt i et Canadisk selskap og driver med tekplansasjer. Blanca, vaar hushjelp, som har utdannet seg til sykepleier har vi ikke truffet enda, men avtalt aa treffes imorgen. Hun har videreutdannet seg, og vi gleder oss til aa treffe henne.
Det som er trist i Guatemala er volden som det skrives mye om i avisene. Det er hovedsaklig i hovedstaden den er, og vi har inntrykk av at bildet males ekstra moerkt i avisene. Heldigvis har vi ikke sett noe til det, og planlegger videre reiserute slik at vi unngaar hovedstaden.
Naar er bussen full? I gaar kom vi med en minibuss som er registrert for 15 passasjerer. Etterhvert passerte vi 15, 20 og kom helt opp i 22 passasjerer, pluss et par barn. Var det enda mere plass? Vet ikke, fordi det var noen som skulle av foer det kom flere paa. Paa taket var det i tillegg en del last.
Abonner på:
Innlegg (Atom)