Vaar store reise naermer seg definitivt slutten. Imorgen kveld gaar flyet hjem.
Hvordan har reisen vaert og hva sitter vi igjen med?
Vi har formidlet mange av vaare inntrykk underveis, men likevel kan det vaere greit aa ta en oppsummering.
Vi har besoekt 7 land paa 9 uker.
Det kan virke mye, men vi har vaert bevisst paa aa vaere flere dager paa hvert sted, og ikke fordele dagene paa mange steder i hvert land. Dette syns vi at vi har lykkes godt med.
Vi er faktisk enige om at det ikke er noe vi ville gjoere annerledes. Skulle vi gjort turen igjen (med den erfaringe vi naa har) ville vi gjort det paa samme maaten og med samme ruta - og det er jo ganske fantastisk naar ingenting var planlagt ut over en grov reiserute paa forhaand.
Tre ting var bestemt:
*fly til Havana 10. januar
*fly fra Lima 15. mars
*5-dagers fottur til Machu Piccu. Dette var det eneste vi hadde bestilt paa forhaand - fordi det er ca 4 mndrs bestillingstid. Men den ble annulert pga et voldsomt regnvaer som har odelagt mye infrastruktur i omraadet.
Vi forlot Trondheim med to ryggsekker paa 12kg hver, og vi har truffet bra naar det gjelder innhold. Vi har brukt alt vi har hatt med oss, bortsett fra noe medisin (heldigvis) og lakenposer. Vi har kjoept et par klesplagg underveis, ellers har vi hatt det vi har hatt behov for.
Vi har organisert reisen underveis - og det har vaert helt uproblematisk.
Ingen steder har det vaert vanskelig aa finne et hotell som passet oss. Busser og annen transport har ogsaa vaert greit.
Vi har moett mange interessante mennesker paa vaar tur. De aller fleste som reiser paa samme maate som oss er 25 -30 aar yngre enn oss, men vi har ogsaa truffet mennesker paa vaar alder (og enda eldre) som er paa reisefot over kortere eller lenger tid. Rekorden har vel det nederlandske paret (litt eldre enn oss), som hadde sagt opp jobbene sine, solgt hus og hadde reist i 7 aar og som ville reise i 2 aar til - da maatte de hjem for aa fornye foererkortet(!)
Vi har reist som ryggsekkturister, og trivdes veldig godt med det. Det gir en bedre mulighet til aa komme i kontakt med baade lokalbefolkning og med andre reisende, enn om man reiser paa "fem-stjerners". Samtidig har vi tillatt oss et lite "alderstillegg", som Werner uttrykker det, ved at vi ikke har lagt oss inn paa de aller billigste hostalene. Vi har tilbragt én natt paa et bedre hotell, det var bra, men vi har ikke savnet standarden ellers. Mindre og rimeligere steder er ofte triveligere.
Vi har reist med busser av alle typer og klasser, fra nedslitte, stappfulle busser til flotte nattbusser med skinnstoler, matservering og innsjekking.
Vi har spist paa utrolig mange forskjellinge typer spisesteder, fra lokale med tre retters lunsj til 14 kr, til de noe bedre restaurantene med hvitskjortede kelnere. Bare én gang har vi blitt daarlig av maten, det var Werner som ble daarlig av en fiskesuppe paa en bedre restaurant i Huanchaco.
Helsen har vi ikke hatt problemner med. Paa disse 9 ukene har vi tilsammen spist 4 imodiun (diaré-stoppende), 4 hodepinetabletter og 3 sjosyketabletter. I tillegg har Werner hatt en runde med forkjoelelse.
Vi har hatt en stor fordel med aa beherske spansk. Werner flytende, jeg forstaar det meste, og kan stort sett gjoere meg forstaatt. Det er ikke umulig aa komme seg fram uten aa beherske spansk og vi har truffet flere reisende som ikke snakker engelsk og bare et par ord spansk. Vi skjoennner ikke helt hvordan de kommer seg fram, men de gjoer det....
Som sagt - vi er veldig fornoyd, angrer ikke paa noe av det vi har gjort, ville ikke endret paa noe, men hvis vi hadde hatt noen uker til, har vi en liste med oensker....
søndag 14. mars 2010
Lima fra to hjul og fra lufta
Idag har vi hatt en flott soendag i Lima. Stille og rolige gater innboed til sykling. Vaar husvert, Klaus, opprinnelig fra Danmark, forslo sykkeltur, og vi kunne faa laane en tandem. Et flott tilbud. Klaus foran paa én sykkel og Werner og jeg etter paa tandemen. Soendagsstille gater og nydelig vaer (32gr).
Lima, eller helst Miraflores, nabokommunen som henger sammen med Lima, ligger paa klippene ut mot Stillehavet. I dette omraadet ligger tallrike retauranter, flotte leiligheter og mange parker. En lang promenade med egen sykkelsti foleger klippekanten, ca 50 meter over strandnivaaet.
Vi syklet langs disse klipperne. Et sted holdt de paa med paragliding. Vi stoppet for aa se paa. - En av lederne viste seg aa vaere dansk - og saa gikk det ikke bedre(?) enn at baade Werner og jeg ble med en tur opp med paraglider. Det var en flott opplevelse.
Vi syklet videre til Barranco - bohemomraadet soer for Lima og Miraflores. Her fant Klaus et flott sted med utsikt over et stille Stillehav. Oelet smakte nydelig etter vaare fysiske utskeielser og vi spiste en nydelig lunsj bla med ceviche. Ceviche er nasjonalretten i kystomraadene i Peru, og bestaar av raa, sitronmarinert sjoemat med loek og urter- en delikatesse i varmen.
Lima, eller helst Miraflores, nabokommunen som henger sammen med Lima, ligger paa klippene ut mot Stillehavet. I dette omraadet ligger tallrike retauranter, flotte leiligheter og mange parker. En lang promenade med egen sykkelsti foleger klippekanten, ca 50 meter over strandnivaaet.
Vi syklet langs disse klipperne. Et sted holdt de paa med paragliding. Vi stoppet for aa se paa. - En av lederne viste seg aa vaere dansk - og saa gikk det ikke bedre(?) enn at baade Werner og jeg ble med en tur opp med paraglider. Det var en flott opplevelse.
Vi syklet videre til Barranco - bohemomraadet soer for Lima og Miraflores. Her fant Klaus et flott sted med utsikt over et stille Stillehav. Oelet smakte nydelig etter vaare fysiske utskeielser og vi spiste en nydelig lunsj bla med ceviche. Ceviche er nasjonalretten i kystomraadene i Peru, og bestaar av raa, sitronmarinert sjoemat med loek og urter- en delikatesse i varmen.
lørdag 13. mars 2010
Korrupsjon, vanstyre og daarlige presidenter.
De landene vi har reist gjennom paa denne turen har overflod av vakker natur, spennede dyreliv og mulighet for store opplevelser. Landene er rike paa naturressurser og andre inntektsmuligheter, og skulle derfor hatt store muligheter for gode liv for innbyggerne, men manglende og daarlig styring gjoer at dette ikke er tilfelle. Vi tenker da paa korrupsjon, vanstyre og ujevn fordeling av rikdommen.
Vi har vaert saa heldige aa komme i ganske tett kontakt med noen av lokalbefolkningen i enkelte av landene vi har vaert i paa denne reisen. Det har gitt oss en mulighet til aa faa en naermere innsikt i hvordan landene fungerer, enn det man kanskje vanligvis faar som turist. Blant annet har vi hatt interressante samtaler med Werners kontakter.
Korrupsjon er et begrep som gaar igjen i alle landene. Kanskje aller tydeligst her i Peru. Baade i Equador og her i Peru har vi hoert mange fortellinger om at bestikkelser er noedvendig for aa faa til en avtale, en kontrakt eller et moete med sentrale personer. Det er ogsaa en enkel sak aa skaffe seg et diplom, eller et avgangsvitnemaal fra et universitet, med de riktige stempler og underskrifter, det er bare et spoersmaal om penger.
Hva og hvem kan man stole paa??
Dette gjoer at det kan vaere vanskelig for norske bedrifter aa drive forretningsdrift her fordi dette gaar paa tvers av norsk regelverk og holdninger.
Mange her i Peru uttrykker at "landet er rikt, men folket er fattig". Det kommer bla av at store industribedrifter ikke betaler skatt til Peru, men at de for aa faa tillatelse til aa starte opp bedriften maa betale en bestikkelse("avgift") direkte til presidenten. Alle skatter gaar til regjeringen, som kun har fokus pa Lima. Det betyr bla at kommunene ikke faar de ressursene de har behov for. Et resultat vi har opplevd er manglende veivedlikehold. Det er - som vi har skrevet om tidligere - noen fantastiske veianlegg her, men en total mangel paa vedlikehold.
Peru er svaert rikt paa naturrressurser, har bla mange gruver, den stoerste solvgruve i verden, blandt de stoerste koppergruvene - gullgruver og mange andre gruver. Men samfunnet faar ingenting igjen for disse store ressursene - bortsett fra arbeidsplasser (som selvfoelgelig betyr mye).
Det er nesten som om ingenting er endret etter av spanierne kom og roevet solv og gull paa 1500-tallet. Naa roeves de samme ressursenen fra samfunnene av andre utlendinger!
Fujimori - tidligere president, sitter naa i fengsel . Fujimori var den presidenten som startet problemet med korrupsjon i Peru. Tidligere var det terrorfrykt som var problemt i Peru ("Lysende sti"), men korrupsjon var ikke noe problem. Korrupsjonsproblemet ble ikke borte med Fujimoris avgang som folket haapet og trodde, tvertimot, er det naa vaerre enn noen gang. F.eks blir ministre kjoept for aa stoeette presidentens forslag og man maa f.eks betale for aa faa moeter med folk i departementene hvis ikke blir ventetiden uendelig - om det da passer noengang.....
Alle mediene, unntatt en avis er styrt av presidenten. Internett og mobiltelefon er derimot fritt tilgjengelig og benyttes mye. Store deler av Perus befolkning bruker internett jevnlig, selv om de ikke har egen pc.
Alle vet om korrupsjonsproblemet, og alle snakker om det, og det gjennomsyrer hele samfunnet. Noen tar likevel den toeffe oppgaven med aa faa til endringer, og de oyner et haap ut fra de endringene som naa er gjort i Bolivia. Der sitter naa Morales som president, han er fra indianerbefolkningen og det er foerste gang i denne stillingen. Han har faatt gjennomfoert en del vesentlige endringer i konstitusjonen, noe vaare venner i Peru anser som positivt.
Noen andre eksempler: I Guatemala sitter den forrige presidenten i fengsel for underslag fra statskassa, og landets politisjef og sjefen for narkotikapolitiet er nylig fengslet for narkotikatrafikk.
Det er synd aa se at disse landene som har saa store potensialer, baade naar det gjelder naturressurser og mennesker, med rikdommer som skulle vaere tilstrekkelig til aa gi alle gode vilkaar, blir styrt av store egoister med fokus paa egen rikdom framfor en rettferdig fordeling til gode for det samfunnet de er valgt av og satt til aa styre.
Vi har vaert saa heldige aa komme i ganske tett kontakt med noen av lokalbefolkningen i enkelte av landene vi har vaert i paa denne reisen. Det har gitt oss en mulighet til aa faa en naermere innsikt i hvordan landene fungerer, enn det man kanskje vanligvis faar som turist. Blant annet har vi hatt interressante samtaler med Werners kontakter.
Baade i Guatemala, Equador og her i Peru har vi hatt interessante samtaler og diskusjoner som vi opplever har gitt oss en interessant innsikt - og ofte skremmende om hvordan samfunnene fungerer (eller kanske heller - ikke fungerer).
Jeg har lyst til aa fortelle litt om det vi har hoert, men tar selvfoelgelig samtidig alle forbehold - vi er ikke journalister og har ikke drevet mye undersoekelser rundt temaene.
Korrupsjon er et begrep som gaar igjen i alle landene. Kanskje aller tydeligst her i Peru. Baade i Equador og her i Peru har vi hoert mange fortellinger om at bestikkelser er noedvendig for aa faa til en avtale, en kontrakt eller et moete med sentrale personer. Det er ogsaa en enkel sak aa skaffe seg et diplom, eller et avgangsvitnemaal fra et universitet, med de riktige stempler og underskrifter, det er bare et spoersmaal om penger.
Hva og hvem kan man stole paa??
Dette gjoer at det kan vaere vanskelig for norske bedrifter aa drive forretningsdrift her fordi dette gaar paa tvers av norsk regelverk og holdninger.
Mange her i Peru uttrykker at "landet er rikt, men folket er fattig". Det kommer bla av at store industribedrifter ikke betaler skatt til Peru, men at de for aa faa tillatelse til aa starte opp bedriften maa betale en bestikkelse("avgift") direkte til presidenten. Alle skatter gaar til regjeringen, som kun har fokus pa Lima. Det betyr bla at kommunene ikke faar de ressursene de har behov for. Et resultat vi har opplevd er manglende veivedlikehold. Det er - som vi har skrevet om tidligere - noen fantastiske veianlegg her, men en total mangel paa vedlikehold.
Peru er svaert rikt paa naturrressurser, har bla mange gruver, den stoerste solvgruve i verden, blandt de stoerste koppergruvene - gullgruver og mange andre gruver. Men samfunnet faar ingenting igjen for disse store ressursene - bortsett fra arbeidsplasser (som selvfoelgelig betyr mye).
Det er nesten som om ingenting er endret etter av spanierne kom og roevet solv og gull paa 1500-tallet. Naa roeves de samme ressursenen fra samfunnene av andre utlendinger!
Fujimori - tidligere president, sitter naa i fengsel . Fujimori var den presidenten som startet problemet med korrupsjon i Peru. Tidligere var det terrorfrykt som var problemt i Peru ("Lysende sti"), men korrupsjon var ikke noe problem. Korrupsjonsproblemet ble ikke borte med Fujimoris avgang som folket haapet og trodde, tvertimot, er det naa vaerre enn noen gang. F.eks blir ministre kjoept for aa stoeette presidentens forslag og man maa f.eks betale for aa faa moeter med folk i departementene hvis ikke blir ventetiden uendelig - om det da passer noengang.....
Alle mediene, unntatt en avis er styrt av presidenten. Internett og mobiltelefon er derimot fritt tilgjengelig og benyttes mye. Store deler av Perus befolkning bruker internett jevnlig, selv om de ikke har egen pc.
Alle vet om korrupsjonsproblemet, og alle snakker om det, og det gjennomsyrer hele samfunnet. Noen tar likevel den toeffe oppgaven med aa faa til endringer, og de oyner et haap ut fra de endringene som naa er gjort i Bolivia. Der sitter naa Morales som president, han er fra indianerbefolkningen og det er foerste gang i denne stillingen. Han har faatt gjennomfoert en del vesentlige endringer i konstitusjonen, noe vaare venner i Peru anser som positivt.
Noen andre eksempler: I Guatemala sitter den forrige presidenten i fengsel for underslag fra statskassa, og landets politisjef og sjefen for narkotikapolitiet er nylig fengslet for narkotikatrafikk.
Det er synd aa se at disse landene som har saa store potensialer, baade naar det gjelder naturressurser og mennesker, med rikdommer som skulle vaere tilstrekkelig til aa gi alle gode vilkaar, blir styrt av store egoister med fokus paa egen rikdom framfor en rettferdig fordeling til gode for det samfunnet de er valgt av og satt til aa styre.
torsdag 11. mars 2010
Paa vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet
Jeg er stolt- har gaat en lang og toeff fjelltur i stor hoyde uten problemer!
Vi er tilbake i Huaraz etter flott fjelltur hvor vi gikk i hoyder mellom 3.700 moh og 4.750 moh. Vi hadde tre toeffe dager i et fantastisk landskap mellom snoedekte fjell paa 5-6000 moh, og var heldige med flott vaer til tross for at vi er midt i regntida.
Foerste dagen startet med en laaang biltur i en minibuss som var lastet til randen og vel saa det med last paa taket og folk inni.
Vi som skulle gaa var en gruppe paa 7 turister: 2 franske jenter, en gutt fra Sveits, en fra California og en fra Peru. I tillegg en guide og en muldyrfoerer. - Og som vanlig var Werner og jeg 25-30 aar eldre enn resten av gruppa.
I tillegg i bilen var det 6 peruvianere som virket som om de var paa flyttefot med dertil hoerende stor last.
Vi kjoerte en fantastisk vei som fikk Trollstigen til aa blekne! Grusvei, (men det er mye bedre enn en ikke vedlikeholdt asfaltvei - som det er mye av her), haarnaalssvinger fra 3850moh til passet paa 4767moh. Sikkert over 100 svinger - bratt - utsikt....
I ett-tida var vi framme og startet vaar fotttur fra Vaqueria, ett bittelite sted paa 3.700moh. Vi hadde med tre muldyr og en hest som bar det meste av bagasjen. Vi gikk innover langs en dal med en del bebyggelse til aa begynne med. Jeg fikk ganske snart problemer med pusten. Stor takk til Sverre for hans astammedisin som jeg hadde fatt laane med meg. Jeg tok en sup - og det ble mye lettere.
Etter 3.5 timer var vi framme paa den foerste overnattingsplassen som laa paa 3850moh. Da hadde Marino (med muldyrene) allerede satt opp teltene - ett kjoekkentelt, ett spisetelt og ellers flotte to-mannsfjelltelt. Vi fikk ogsaa fine soveposer som gjorde at vi ikke froes om natta, til tross for lave temperaturer. Godt likevel aa ha med ullundertoy!
Dagene startet og endte medet stort krus med Mate de Coca - coca-te som er bra i forhold til hoyden. Ellers merket vi alle sammen at matlysten ikke var paa topp i hoyden. Noen hadde ogsaa problem med aa faa sove om natta- som var ganske lang. Fra vi var ferdige med middagen i 20-2030 tida til vi sto opp i 6-6.30 tida.
Neste dag vaaknet vi til straalende klar himmel og sol paa de snoekledte tindene rundt oss. Dette ble en lang og toeff dag. Vi gikk vel nesten 2 mil og med en hoydeforskjell paa nesten 1000m. Det var tungt aa komme seg oppover siste timen opp til turens hoyeste punkt - Punta Union paa 4750moh. alle hadde mer enn nok med seg selv og sin egen pust. - Men vi klarte det alle sammen og kunne stolte ta bilder paa toppen som og samtidig var vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet.
Nedstigningen til leirplassen paa 4250 moh gikk greit.
Werner ble daarlig i magen paa ettermiddagen og holdt seg i teltet, sannsynligvis var det hoyden.
Neste dag var heldigvis formen paa topp igjen, og vi laa friskt i vei paa det som skulle vaere nest siste dag med en relativt kort tur.
Etterhvert som vi gikk begynte vi aa sysle med tanken paa om vi skulle gaa helt ned i loepet av dagen. Og da vi kom fram til leirplassen hadde vi bestemt oss. Framfor en tidlig slutt med en friettermiddag, valgte vi aa ta sekken som muldyret hadde baaret paa ryggen og gikk de siste 10 km og 1000 hoydemetere ned til "sivilisasjonen". Det gikk veldig bra - og fort, og vi var nede kl 16.
Paa den maaten fikk vi en "ekstra dag" her i Huaraz foer bussen til Lima gaar i kveld.
Utolig nok kjenner vi heller ikke noe til de siste dagers toeffe turer i kroppen idag - er det hoydetrenigen som virker ??
Vi er tilbake i Huaraz etter flott fjelltur hvor vi gikk i hoyder mellom 3.700 moh og 4.750 moh. Vi hadde tre toeffe dager i et fantastisk landskap mellom snoedekte fjell paa 5-6000 moh, og var heldige med flott vaer til tross for at vi er midt i regntida.
Foerste dagen startet med en laaang biltur i en minibuss som var lastet til randen og vel saa det med last paa taket og folk inni.
Vi som skulle gaa var en gruppe paa 7 turister: 2 franske jenter, en gutt fra Sveits, en fra California og en fra Peru. I tillegg en guide og en muldyrfoerer. - Og som vanlig var Werner og jeg 25-30 aar eldre enn resten av gruppa.
I tillegg i bilen var det 6 peruvianere som virket som om de var paa flyttefot med dertil hoerende stor last.
Vi kjoerte en fantastisk vei som fikk Trollstigen til aa blekne! Grusvei, (men det er mye bedre enn en ikke vedlikeholdt asfaltvei - som det er mye av her), haarnaalssvinger fra 3850moh til passet paa 4767moh. Sikkert over 100 svinger - bratt - utsikt....
I ett-tida var vi framme og startet vaar fotttur fra Vaqueria, ett bittelite sted paa 3.700moh. Vi hadde med tre muldyr og en hest som bar det meste av bagasjen. Vi gikk innover langs en dal med en del bebyggelse til aa begynne med. Jeg fikk ganske snart problemer med pusten. Stor takk til Sverre for hans astammedisin som jeg hadde fatt laane med meg. Jeg tok en sup - og det ble mye lettere.
Etter 3.5 timer var vi framme paa den foerste overnattingsplassen som laa paa 3850moh. Da hadde Marino (med muldyrene) allerede satt opp teltene - ett kjoekkentelt, ett spisetelt og ellers flotte to-mannsfjelltelt. Vi fikk ogsaa fine soveposer som gjorde at vi ikke froes om natta, til tross for lave temperaturer. Godt likevel aa ha med ullundertoy!
Dagene startet og endte medet stort krus med Mate de Coca - coca-te som er bra i forhold til hoyden. Ellers merket vi alle sammen at matlysten ikke var paa topp i hoyden. Noen hadde ogsaa problem med aa faa sove om natta- som var ganske lang. Fra vi var ferdige med middagen i 20-2030 tida til vi sto opp i 6-6.30 tida.
Neste dag vaaknet vi til straalende klar himmel og sol paa de snoekledte tindene rundt oss. Dette ble en lang og toeff dag. Vi gikk vel nesten 2 mil og med en hoydeforskjell paa nesten 1000m. Det var tungt aa komme seg oppover siste timen opp til turens hoyeste punkt - Punta Union paa 4750moh. alle hadde mer enn nok med seg selv og sin egen pust. - Men vi klarte det alle sammen og kunne stolte ta bilder paa toppen som og samtidig var vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet.
Nedstigningen til leirplassen paa 4250 moh gikk greit.
Werner ble daarlig i magen paa ettermiddagen og holdt seg i teltet, sannsynligvis var det hoyden.
Neste dag var heldigvis formen paa topp igjen, og vi laa friskt i vei paa det som skulle vaere nest siste dag med en relativt kort tur.
Etterhvert som vi gikk begynte vi aa sysle med tanken paa om vi skulle gaa helt ned i loepet av dagen. Og da vi kom fram til leirplassen hadde vi bestemt oss. Framfor en tidlig slutt med en friettermiddag, valgte vi aa ta sekken som muldyret hadde baaret paa ryggen og gikk de siste 10 km og 1000 hoydemetere ned til "sivilisasjonen". Det gikk veldig bra - og fort, og vi var nede kl 16.
Paa den maaten fikk vi en "ekstra dag" her i Huaraz foer bussen til Lima gaar i kveld.
Utolig nok kjenner vi heller ikke noe til de siste dagers toeffe turer i kroppen idag - er det hoydetrenigen som virker ??
lørdag 6. mars 2010
Kart nord-Peru
Her har vi markert ruta vi har reist (blaatt), og stedene vi har vaert (med blaa strek under, evt tekstboks).Mellom fjellene
Vi bestemte oss for aa dra opp i fjellene.
- Saa naa befinner vi oss i Huaraz paa 3.100moh mellom Cordillera Blanca og Cordillera Negra.
Vi tok nattbuss igaar fra Trojillo. Det var en veldig positiv opplevelse! Innsjekking av bagasje, ID-kontoll, sikkerhetskontroll, 2 sjaafoerer, en bussvertinne, seter som paa businessclass paa fly som kan legges ganske langt ned, og matservering. Alt i alt en behaglig tur og godt med soevn.
Ankom Huaraz i morges kl 0700, og ble moett av utsikten snoedekte topper, bla Perus hoyeste fjell, Huascaran paa 6.768moh. Ellers mange andre topper paa over 6000 m, og alt over 5000moh er dekket av snoe. -Vakkert! Kalles ogsaa Sveits-Peru.
I tillegg til den flotte beliggenheten er det flott aa se paa fargerike damer med typisk korte, vide skjoert og hatt.
Har funnet oss en fin plass aa bo med utsikt til fjellene (70 kr/doegn), har ogsaa bestilt dagstur imorgen til noen ruiner i naerheten, og sist, men ikke minst - bestilt 4-dagers fjelltur og nattbuss til Lima torsdag natt.
Vi har ogsaa drukket Coca-te som skal vaere bra i forhold til hoyden, men den har vi ikke merket noe spesielt til enda.
Saa naa er det ikke mye slakke og hjemturen naermer seg - mandag 15.3 kl 2030 letter vi fra Lima, - men foer det har vi enda noen spennende opplevelse foran oss!
- Saa naa befinner vi oss i Huaraz paa 3.100moh mellom Cordillera Blanca og Cordillera Negra.
Vi tok nattbuss igaar fra Trojillo. Det var en veldig positiv opplevelse! Innsjekking av bagasje, ID-kontoll, sikkerhetskontroll, 2 sjaafoerer, en bussvertinne, seter som paa businessclass paa fly som kan legges ganske langt ned, og matservering. Alt i alt en behaglig tur og godt med soevn.
Ankom Huaraz i morges kl 0700, og ble moett av utsikten snoedekte topper, bla Perus hoyeste fjell, Huascaran paa 6.768moh. Ellers mange andre topper paa over 6000 m, og alt over 5000moh er dekket av snoe. -Vakkert! Kalles ogsaa Sveits-Peru.
I tillegg til den flotte beliggenheten er det flott aa se paa fargerike damer med typisk korte, vide skjoert og hatt.
Har funnet oss en fin plass aa bo med utsikt til fjellene (70 kr/doegn), har ogsaa bestilt dagstur imorgen til noen ruiner i naerheten, og sist, men ikke minst - bestilt 4-dagers fjelltur og nattbuss til Lima torsdag natt.
Vi har ogsaa drukket Coca-te som skal vaere bra i forhold til hoyden, men den har vi ikke merket noe spesielt til enda.
Saa naa er det ikke mye slakke og hjemturen naermer seg - mandag 15.3 kl 2030 letter vi fra Lima, - men foer det har vi enda noen spennende opplevelse foran oss!
torsdag 4. mars 2010
Hva naa??
Igaar konkluderte vi hvordan vi skulle bruke de siste 10 dagene.
Planen var nattbuss til Lima fredag kveld, to dager i Lima, fly til Cusco, 5 dager i Cusco og omraadet rundt, retur Lima og siste dager der.
Idag saa vi nyhetene paa tv.... I Cusco og omraadet rundet er det store problemer pga regn og oversvommelser. Veger, bruer og hus blir tatt av vannmassene. Flere har mistet livet.
Regnet begynner ogsaa aa ta oss igjen fra nord - naaa er det oversvoemmelser i Piura, der vi var for 4-5 dager siden.
Saa naa lurer vi - hva naa?
Vi lurer paa aa ta en rute inn i landet via Cordillera Blanca og Huaras - der har vi ikke hoert om problemer, men det skal vaere flott, bla med Perus hoyeste fjell og mye spennede gelologi.
Noen som har andre/gode forslag???
Planen var nattbuss til Lima fredag kveld, to dager i Lima, fly til Cusco, 5 dager i Cusco og omraadet rundt, retur Lima og siste dager der.
Idag saa vi nyhetene paa tv.... I Cusco og omraadet rundet er det store problemer pga regn og oversvommelser. Veger, bruer og hus blir tatt av vannmassene. Flere har mistet livet.
Regnet begynner ogsaa aa ta oss igjen fra nord - naaa er det oversvoemmelser i Piura, der vi var for 4-5 dager siden.
Saa naa lurer vi - hva naa?
Vi lurer paa aa ta en rute inn i landet via Cordillera Blanca og Huaras - der har vi ikke hoert om problemer, men det skal vaere flott, bla med Perus hoyeste fjell og mye spennede gelologi.
Noen som har andre/gode forslag???
onsdag 3. mars 2010
Bilder fra Peru
Noen bilder fra Peru.
Foerste viser flotte fasader og farger paa bygningene rundt torget i Trujillo. (hvordan de ser ut paa baksiden har vi ikke sjekket).
Andre bilde viser de fine detaljer i veggene av sand i Chan Cjçhan, bygget for ca 1000 aar siden.
Tredje bilder viser at vi kan stille oss i soner som er sikre i tilfelle jordskjelv. Her er det ogsaa en jomfru som vil hjelpe til i tilfelle behov. Vi har ikke merket noe av hverken jordskjelv eller tsunami, men vi har lest i avisene at det har vaert registrert at havet trakk seg tilbake 50-100 meter i gaar morges.
Siste bildet viser fiskere paa veg inn i sine smaa sivbaater i Pimentel.
tirsdag 2. mars 2010
Foer inkaene kom
Idag har vi vaert kulturelle.
Har besett to ulike prekonkvistador kompleks - Huaca La luna og Chan Chan. Fra to ulike perioder foer inkaene kom og tok dem...
Dengang ble det i dette omraadet har bygget store byggverk i adobe (jordtoerket sand og vann som fortsatt brukes) slik vi har sett Thor Heyerdal jobbet med litt lenger syd i Peru. Problemet er bare at dette byggematerialet har liten motstandsdyktighet mot regn. Og naar El niño slaar til en gang imellom - ogsaa i langt tidligere tider enn naa ser byggverkene etterhvert ut som sandhauger, og tiltrekker seg lite oppmerksomhet foer noen mer eller mindre tilfeldig begynner aa undersoeke, og det viser seg at det er store byggverk med flotte relieffer og malerier. Det meste av innhold ellers er roevet av spanjolene paa deres jakt etter gull og solv.
Peru har mye mer enn Macchu Pichu aa by paa. Her i omraadet er de litt snurt paa at det bare er Macchu Pichu som "teller", som markedsfoeres og som er kjent. Nord-Peru er fullt av spor etter eldre kulturer, men nesten tomt for turister. -Det kan jo vaere en fordel for oss som er her. Bla billig og enkelt aa finne bosteder.
I forrige innlegg skrev vi litt om oerkenen. Vi har etterhvert sett at den er ikke bare toerr og ufruktbar. I store omraader blir den dyrket. Vann er tilgjengelig fra fjellene lenger inn i landet. De gamle kulturene foer inkane (de odela bare) hadde store kanalsystem, og dette utvikles ogsaa naa. Vi ser derfor store omraader med "gronn oerken" .
Saa har jeg begynt aa filosofere over bildene vi tar, og de som ogsaa er med i turistbrosjyrene. De viser jo ikke virkeligheten, for den er ikke alltid vakker. Soeppel, halvferdige hus, tiggere.... Men det tar hverken vi eller brosjyrene bilde av.
Hva er Peru? Er det Macchu Pichu, groenn regnskog og gamle bygninger i kolonial stil? Ja, - men ogsaa mye mer... Soeppel langs veiene, aapne soeppelfyllinger, nedslitte veier - og biler - og busser, masse paabegynte hus som staar der med armeringsjern sprikende til alle kanter, graa betongblokker, rot og uovesiktlighet.
Alt dette er ogsaa en del av mange av de landene vi har reist gjennom. Vi filosoferer av og til om vi kunne tenkt oss aa bo her (-eller der). Og svaret kjenner vi jo - vi har jo proevd det, og vet at det gaar an aa finne utav den tilsynelatende mangelen paa system og oversikt, og hyggelige mennesker er det overalt.
Men bildene lyver.
Har besett to ulike prekonkvistador kompleks - Huaca La luna og Chan Chan. Fra to ulike perioder foer inkaene kom og tok dem...
Dengang ble det i dette omraadet har bygget store byggverk i adobe (jordtoerket sand og vann som fortsatt brukes) slik vi har sett Thor Heyerdal jobbet med litt lenger syd i Peru. Problemet er bare at dette byggematerialet har liten motstandsdyktighet mot regn. Og naar El niño slaar til en gang imellom - ogsaa i langt tidligere tider enn naa ser byggverkene etterhvert ut som sandhauger, og tiltrekker seg lite oppmerksomhet foer noen mer eller mindre tilfeldig begynner aa undersoeke, og det viser seg at det er store byggverk med flotte relieffer og malerier. Det meste av innhold ellers er roevet av spanjolene paa deres jakt etter gull og solv.
Peru har mye mer enn Macchu Pichu aa by paa. Her i omraadet er de litt snurt paa at det bare er Macchu Pichu som "teller", som markedsfoeres og som er kjent. Nord-Peru er fullt av spor etter eldre kulturer, men nesten tomt for turister. -Det kan jo vaere en fordel for oss som er her. Bla billig og enkelt aa finne bosteder.
I forrige innlegg skrev vi litt om oerkenen. Vi har etterhvert sett at den er ikke bare toerr og ufruktbar. I store omraader blir den dyrket. Vann er tilgjengelig fra fjellene lenger inn i landet. De gamle kulturene foer inkane (de odela bare) hadde store kanalsystem, og dette utvikles ogsaa naa. Vi ser derfor store omraader med "gronn oerken" .
Saa har jeg begynt aa filosofere over bildene vi tar, og de som ogsaa er med i turistbrosjyrene. De viser jo ikke virkeligheten, for den er ikke alltid vakker. Soeppel, halvferdige hus, tiggere.... Men det tar hverken vi eller brosjyrene bilde av.
Hva er Peru? Er det Macchu Pichu, groenn regnskog og gamle bygninger i kolonial stil? Ja, - men ogsaa mye mer... Soeppel langs veiene, aapne soeppelfyllinger, nedslitte veier - og biler - og busser, masse paabegynte hus som staar der med armeringsjern sprikende til alle kanter, graa betongblokker, rot og uovesiktlighet.
Alt dette er ogsaa en del av mange av de landene vi har reist gjennom. Vi filosoferer av og til om vi kunne tenkt oss aa bo her (-eller der). Og svaret kjenner vi jo - vi har jo proevd det, og vet at det gaar an aa finne utav den tilsynelatende mangelen paa system og oversikt, og hyggelige mennesker er det overalt.
Men bildene lyver.
mandag 1. mars 2010
Med buss over skyene...
De siste doegnene har vi for en stor del tilbragt paa buss.
Foerst soerover i Equador paa kvelds og nattestid. Fikk sett Chimborazo, Equadors hoyerste fjell (6300moh), i en aapning i skydekket og foer det ble morkt. Gjennom natta kjoerte vi delvis over og delvis gjennom skydekket paa ca 300moh. Det virket aa vaere bratt ned til begge sider, og veien var av vekslende kvalitet.
Framme i Loja kl 0500, ny buss v¡dere soerover kl 0600. Smale svingete veier hoyt tilvaers, veien delvis innsnevret/borte pga ras. Glad vi ikke kjorer der daglig.
Grensepasseringen til Peru gikk helt greit. Det ble lavland, store mangoplantasjer, varmt, kjedelig terreng, og ikke saa mye blide, smilende, hjelpsomme mennesker som vi har vaert vant til.
Etter 32 timer - de fleste i buss, ankom vi Pimetal paa kysten av nord-Peru.
Etter en dusj, en godt fiskemiddag, god natts sovn og noen timer paa stranda for aa se paa de spesielle baatene som likner paa Thor Heyerdals Ra; dro vi igjen videre med buss. Denne gangen gjennom oerken og i en buss av kjempegod kvalitet og - kryss i taket - vi saa to filmer av svaert god kvalitet - saa ingen regel uten unntak..........
Naa til Trujillo, lenger soer i Peru - der vi er naa.
Foerst soerover i Equador paa kvelds og nattestid. Fikk sett Chimborazo, Equadors hoyerste fjell (6300moh), i en aapning i skydekket og foer det ble morkt. Gjennom natta kjoerte vi delvis over og delvis gjennom skydekket paa ca 300moh. Det virket aa vaere bratt ned til begge sider, og veien var av vekslende kvalitet.
Framme i Loja kl 0500, ny buss v¡dere soerover kl 0600. Smale svingete veier hoyt tilvaers, veien delvis innsnevret/borte pga ras. Glad vi ikke kjorer der daglig.
Grensepasseringen til Peru gikk helt greit. Det ble lavland, store mangoplantasjer, varmt, kjedelig terreng, og ikke saa mye blide, smilende, hjelpsomme mennesker som vi har vaert vant til.
Etter 32 timer - de fleste i buss, ankom vi Pimetal paa kysten av nord-Peru.
Etter en dusj, en godt fiskemiddag, god natts sovn og noen timer paa stranda for aa se paa de spesielle baatene som likner paa Thor Heyerdals Ra; dro vi igjen videre med buss. Denne gangen gjennom oerken og i en buss av kjempegod kvalitet og - kryss i taket - vi saa to filmer av svaert god kvalitet - saa ingen regel uten unntak..........
Naa til Trujillo, lenger soer i Peru - der vi er naa.
Abonner på:
Innlegg (Atom)