Paa vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet

Jeg er stolt- har gaat en lang og toeff fjelltur i stor hoyde uten problemer!

Vi er tilbake i Huaraz etter flott fjelltur hvor vi gikk i hoyder mellom 3.700 moh og 4.750 moh. Vi hadde tre toeffe dager i et fantastisk landskap mellom snoedekte fjell paa 5-6000 moh, og var heldige med flott vaer til tross for at vi er midt i regntida.

Foerste dagen startet med en laaang biltur i en minibuss som var lastet til randen og vel saa det med last paa taket og folk inni.
Vi som skulle gaa var en gruppe paa 7 turister: 2 franske jenter, en gutt fra Sveits, en fra California og en fra Peru. I tillegg en guide og en muldyrfoerer. - Og som vanlig var Werner og jeg 25-30 aar eldre enn resten av gruppa.
I tillegg i bilen var det 6 peruvianere som virket som om de var paa flyttefot med dertil hoerende stor last.
Vi kjoerte en fantastisk vei som fikk Trollstigen til aa blekne! Grusvei, (men det er mye bedre enn en ikke vedlikeholdt asfaltvei - som det er mye av her), haarnaalssvinger fra 3850moh til passet paa 4767moh. Sikkert over 100 svinger - bratt - utsikt....

I ett-tida var vi framme og startet vaar fotttur fra Vaqueria, ett bittelite sted paa 3.700moh. Vi hadde med tre muldyr og en hest som bar det meste av bagasjen. Vi gikk innover langs en dal med en del bebyggelse til aa begynne med. Jeg fikk ganske snart problemer med pusten. Stor takk til Sverre for hans astammedisin som jeg hadde fatt laane med meg. Jeg tok en sup - og det ble mye lettere.
Etter 3.5 timer var vi framme paa den foerste overnattingsplassen som laa paa 3850moh. Da hadde Marino (med muldyrene) allerede satt opp teltene - ett kjoekkentelt, ett spisetelt og ellers flotte to-mannsfjelltelt. Vi fikk ogsaa fine soveposer som gjorde at vi ikke froes om natta, til tross for lave temperaturer. Godt likevel aa ha med ullundertoy!

Dagene startet og endte medet stort krus med Mate de Coca - coca-te som er bra i forhold til hoyden. Ellers merket vi alle sammen at matlysten ikke var paa topp i hoyden. Noen hadde ogsaa problem med aa faa sove om natta- som var ganske lang. Fra vi var ferdige med middagen i 20-2030 tida til vi sto opp i 6-6.30 tida.
Neste dag vaaknet vi til straalende klar himmel og sol paa de snoekledte tindene rundt oss. Dette ble en lang og toeff dag. Vi gikk vel nesten 2 mil og med en hoydeforskjell paa nesten 1000m. Det var tungt aa komme seg oppover siste timen opp til turens hoyeste punkt - Punta Union paa 4750moh. alle hadde mer enn nok med seg selv og sin egen pust. - Men vi klarte det alle sammen og kunne stolte ta bilder paa toppen som og samtidig var vannskillet mellom Atlanterhavet og Stillehavet.

Nedstigningen til leirplassen paa 4250 moh gikk greit.
Werner ble daarlig i magen paa ettermiddagen og holdt seg i teltet, sannsynligvis var det hoyden.
Neste dag var heldigvis formen paa topp igjen, og vi laa friskt i vei paa det som skulle vaere nest siste dag med en relativt kort tur.
Etterhvert som vi gikk begynte vi aa sysle med tanken paa om vi skulle gaa helt ned i loepet av dagen. Og da vi kom fram til leirplassen hadde vi bestemt oss. Framfor en tidlig slutt med en friettermiddag, valgte vi aa ta sekken som muldyret hadde baaret paa ryggen og gikk de siste 10 km og 1000 hoydemetere ned til "sivilisasjonen". Det gikk veldig bra - og fort, og vi var nede kl 16.
Paa den maaten fikk vi en "ekstra dag" her i Huaraz foer bussen til Lima gaar i kveld.

Utolig nok kjenner vi heller ikke noe til de siste dagers toeffe turer i kroppen idag - er det hoydetrenigen som virker ??