Vaar store reise naermer seg definitivt slutten. Imorgen kveld gaar flyet hjem.
Hvordan har reisen vaert og hva sitter vi igjen med?
Vi har formidlet mange av vaare inntrykk underveis, men likevel kan det vaere greit aa ta en oppsummering.
Vi har besoekt 7 land paa 9 uker.
Det kan virke mye, men vi har vaert bevisst paa aa vaere flere dager paa hvert sted, og ikke fordele dagene paa mange steder i hvert land. Dette syns vi at vi har lykkes godt med.
Vi er faktisk enige om at det ikke er noe vi ville gjoere annerledes. Skulle vi gjort turen igjen (med den erfaringe vi naa har) ville vi gjort det paa samme maaten og med samme ruta - og det er jo ganske fantastisk naar ingenting var planlagt ut over en grov reiserute paa forhaand.
Tre ting var bestemt:
*fly til Havana 10. januar
*fly fra Lima 15. mars
*5-dagers fottur til Machu Piccu. Dette var det eneste vi hadde bestilt paa forhaand - fordi det er ca 4 mndrs bestillingstid. Men den ble annulert pga et voldsomt regnvaer som har odelagt mye infrastruktur i omraadet.
Vi forlot Trondheim med to ryggsekker paa 12kg hver, og vi har truffet bra naar det gjelder innhold. Vi har brukt alt vi har hatt med oss, bortsett fra noe medisin (heldigvis) og lakenposer. Vi har kjoept et par klesplagg underveis, ellers har vi hatt det vi har hatt behov for.
Vi har organisert reisen underveis - og det har vaert helt uproblematisk.
Ingen steder har det vaert vanskelig aa finne et hotell som passet oss. Busser og annen transport har ogsaa vaert greit.
Vi har moett mange interessante mennesker paa vaar tur. De aller fleste som reiser paa samme maate som oss er 25 -30 aar yngre enn oss, men vi har ogsaa truffet mennesker paa vaar alder (og enda eldre) som er paa reisefot over kortere eller lenger tid. Rekorden har vel det nederlandske paret (litt eldre enn oss), som hadde sagt opp jobbene sine, solgt hus og hadde reist i 7 aar og som ville reise i 2 aar til - da maatte de hjem for aa fornye foererkortet(!)
Vi har reist som ryggsekkturister, og trivdes veldig godt med det. Det gir en bedre mulighet til aa komme i kontakt med baade lokalbefolkning og med andre reisende, enn om man reiser paa "fem-stjerners". Samtidig har vi tillatt oss et lite "alderstillegg", som Werner uttrykker det, ved at vi ikke har lagt oss inn paa de aller billigste hostalene. Vi har tilbragt én natt paa et bedre hotell, det var bra, men vi har ikke savnet standarden ellers. Mindre og rimeligere steder er ofte triveligere.
Vi har reist med busser av alle typer og klasser, fra nedslitte, stappfulle busser til flotte nattbusser med skinnstoler, matservering og innsjekking.
Vi har spist paa utrolig mange forskjellinge typer spisesteder, fra lokale med tre retters lunsj til 14 kr, til de noe bedre restaurantene med hvitskjortede kelnere. Bare én gang har vi blitt daarlig av maten, det var Werner som ble daarlig av en fiskesuppe paa en bedre restaurant i Huanchaco.
Helsen har vi ikke hatt problemner med. Paa disse 9 ukene har vi tilsammen spist 4 imodiun (diaré-stoppende), 4 hodepinetabletter og 3 sjosyketabletter. I tillegg har Werner hatt en runde med forkjoelelse.
Vi har hatt en stor fordel med aa beherske spansk. Werner flytende, jeg forstaar det meste, og kan stort sett gjoere meg forstaatt. Det er ikke umulig aa komme seg fram uten aa beherske spansk og vi har truffet flere reisende som ikke snakker engelsk og bare et par ord spansk. Vi skjoennner ikke helt hvordan de kommer seg fram, men de gjoer det....
Som sagt - vi er veldig fornoyd, angrer ikke paa noe av det vi har gjort, ville ikke endret paa noe, men hvis vi hadde hatt noen uker til, har vi en liste med oensker....
søndag 14. mars 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Takk for kjempefin blogg.
SvarSlett